Det store paradokset i Svalbard

I de siste dagene har Greenpeace aksjonert i Svalbard for å sette fokus på kullproduksjonen. Flere aktivister plasserte seg på fredag flere steder i anlegget og ble der natten over, opplyser VG.

Man vil peke mot et stort paradoks: kull som blir eksportert til europeiske kullkraftverk (mellom 2,5 og 4 millioner tonn i året), er med på å forsterke klimaendringene som holder på å ødelegge Arktisk. Overraskende nok heter det i websiden til Store Norske Spitsbergen (firma som driver gruven i Svalbard) at Norges målsetting er at ”øygruppen skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder. Dette er en målsetting Store Norske slutter opp om, og konsernet arbeider aktivt for at kullproduksjonen i minst mulig grad skal påvirke den unike Svalbard-naturen”. I det store og det hele er de med på å få hele økosystemet til å kollapse.

Gruven Svea Nord blir sannsynligvis tom i 2014, men det er sannsynlig at det blir nye konsesjoner i Svalbard. Stortinget må bestemme dette i løpet a 2010.

Kull er i dag det største klimatrusselen: det står bak en tredjedel av CO2-utslippene i verden, og 40 % av elektrisiteten i verden produseres i kullkraftverk, i følge Greenpeace. Man må definitivt snu dette. Å rette oppmerksomheten mot Svalbard ville ha en stor symbolsk verdi. Norge kan ikke prøve å ha en ledende rolle i kampen mot klimaendringene og oppleve dette paradokset i eget territorium.