Hva er det i veien med diktatorene?

Jeg ser Mubarak holde tale til folket og kan ikke unngå å huske vitsen man visket (man turde ikke å snakke høyt om sånt...) i Spania i de siste dagene til Franco: Legen kommer mot sengen til den døende og sier: "Sire, alle statsrådene er her og vil se Dem" "Hva vil de?", spør Franco. I ferd med å begynne å grine, klarer legen så vidt å svare: "De vil se farvel til Dem". Franco løfter blikket, ser overrasket ut og spør: "Hvor skal de?"

Hva er det i veien med disse diktatorene? Hvilket kall mener de å ha fått, som gjør at de føler at de må frelse dem de undertrykker? Hva er det som gjør at de ikke hører, ser eller forstår det sammen som alle de andre hører, ser, eller forstår? Hvorfor vil de fortsette med en oppgave som de har påttat seg selv, og som de alle fleste ikke ønsker at de tar? Hvem har gitt dem makten til å snakke for folket, bestemme for folket, føle for folket?

Mine tanker og min solidaritet for alle de som akkurat nå kjemper i Tahrir-plassen for å gjøre verden litt friere.