Hei, Kristin Clemet. Jeg er lærer ... (2)

Hei, Kristin Clemet

Jeg må ha blitt passelig provosert av ditt innlegg for at jeg, i det hele tatt, tar tastaturet igjen for å forsette å svare deg. I mitt forrige innlegg, snakket jeg om arbeidstiden min som lærer. I dag skal jeg gå mer på hva jeg mener vi lærerne i Norge trenger.

Som RLE-lærer, er jeg kjent med liknelsen som didaktisk verktøy. Jeg skal nå tillate meg å bruke én.

Tenk deg at du skal på skitur, over fjellet, i et ukjent landskap, om vinteren, og med dårlig vær. Du og dine turkamerater har hørt rykter om at guiden dere har med dere ikke er særlig kompetent, kan ikke gå noe særlig på ski, forstår ikke seg på GPS, kan ikke bruke kart og kompass, og er ikke særlig kjent med terrenget... Det ville ikke overraske noen at det skulle bli tilløp til mytteri med en gang dere hadde sett (eller trodd at dere hadde sett) at guiden hadde den minste tvil. Det ville være forståelig.

Det er hverdagen for lærerne på skolen: vi opplever veldig ofte at vår kompetanse, vår arbeidsmoral, vår vilje, blir mistenkeliggjort i skoledebatten. I innlegg som ditt blir vi fremstilt som om vi var skyldige og ansvarlige i alle ondene i den norske skolen.

Det er et ord som jeg bruker ofte, selv om jeg vet at det ikke er akkurat prestisjefylt: autoritet. Da refererer jeg ikke til makt, men til faglig innsikt eller sakkunnskap. Og jeg mener at vi lærere er blitt frarøvet den autoriteten. Og jeg mener at vi er avhengige av å vinne den tilbake, hvis vi skal klare vår jobb. Hvis jeg skal lede en gruppe med tenåringer, er jeg avhengig av at disse tenåringene (og ikke minst, deres foresatte) har tro på meg. Som guiden i min liknelse, hvis jeg mister den troen (eller blir frarøvet den), har jeg ikke en sjanse til å utføre min jobb.

Det har vært alt for lett å hakke på læreren for å prøve å begrunne problemene på skolen. Alle mener at de kan vår jobb bedre enn oss selv (det er bare landslagstrener i fotball som opplever dette like ofte som oss...), alle føler seg egnet til å kritisere oss. Og problemet er at mange viser (som du i ditt innlegg) at de ikke kjenner vår virkelighet godt nok til å kunne gi slik kritikk på en saklig måte.

Læreren er blitt gummistrikken som man kan strekke, og som sjelden ryker. Og da er det like greit å fortsette å tøye grensene, for å se hvor mye mer man klarer.

Jeg kan gi deg to eksempler på hva vår virkelighet innebærer. Jeg bor på Askøy (og der er jeg også lokal politiker). I denne kommunen har Høyre m.fl., i løpet av seks år i styringen, kuttet ned skolebudsjettene med 41 millioner kroner. Det blir krevet en daglig ekstra innsats av lærerne for å holde skolene i gang. Jeg jobber selv i Bergen kommune, hvor Høyre m.fl. har laget et etterslep i skoleoppussingen i milliardstørrelse. Mange lærere og elever er blitt henvist til uverdige arbeidsmiljøforhold.

Som jeg sa til deg i går, Kristin Clemet, er du spesialist i å provosere mot deg hele læreryrke i Norge. Det klarte du ofte da du var utdanningsminister, og det fortsetter du å gjøre med dine innspill. Kanskje du (og mange som deg) heller burde peke der hvor skoen virkelig trykker, og hjelpe oss å vinne tilbake den autoriteten som vi trenger i vår hverdag i klasserommet.

Beste hilsen

Rafael

Hei, Kristin Clemet. Jeg er lærer....

Hei, Kristin Clemet

Jeg må innrømme at jeg leser sjelden bloggen din. Til det har jeg alt for dårlig tid. Men i dag har jeg tilfeldigvis sett dette innlegget, og har bestemt meg for å svare det.

Du begynner med å lage ironi om de som vet mye om skolen. Når jeg leser innlegget ditt, får jeg inntrykket at du også vet mye om skolen, men vet med kursiv. Og det er tragisk når vi snakker om noen som for ikke så lenge siden var utdanningsminister.

Jeg er lærer i ungdomsskolen. Underviser i matematikk, naturfag, RLE og spansk (tre grupper), og er kontaktlærer for 14 elever. Den beskrivelse av arbeidstidsavtalen til lærerne som du fremstiller i ditt innlegg viser at du ikke vet hva jeg driver på med i min hverdag. Det er sikkert forståelig når man ser på karrieren din: du er utdannet siviløkonom, og skal jeg tro Wikipedia, jobbet du som lærervikar i 1981, før du viet livet ditt til politikken på heltid. Men jeg gjentar at jeg synes at det er tragisk at du ikke vet hva jeg driver på med, når bare for 8 år siden du var min minister.

Jeg underviser som sagt i fire fag. I min jobb er det forventet at:

• jeg stiller forberedt til mine timer, klar til å holde 28 ungdommer i aktivitet (noen av dem, dessverre, ganske umotiverte), veilede dem til kunnskap, hjelpe dem over hindringene;
• jeg tilpasser min undervisning til situasjonen og behovene til hver elev;
• jeg holder meg oppdatert i det faglig innholdet til fagene jeg underviser i, og i de didaktiske metodene som skal hjelpe meg i undervisningen;
• jeg gir underveisvurdering til de 28 ungdommer om hver fag: hva de har lært, og hvordan de skal tillegge seg kunnskapen på best mulig måte;
•  jeg retter prøver, og gir en meningsfull tilbakemelding til elevene mine om hva de har lært;
• jeg kan sette en karakter, og dokumentere at jeg har gjort alt "etter boken".

Jeg er som sagt kontaktlærer for 14 elever. I den delen av jobben er det forventet at:

• jeg kjenner godt elevene mine, for å kunne hjelpe dem;
• jeg holder løpende kontakt med foresatte og dyrke samarbeidet med dem for å bedre hjelpe elevene;
• jeg har periodiske møter med foreldrene, som ofte må være på kveldstid fordi foreldrene ikke ha mulighet til å ta seg fri på jobben for å ta de møtene;
• jeg lager individuelle opplegg for elever med spesielle behov, følge dem opp, og rapportere hva som er gjort;
• jeg deltar etter behov i møter med barneverntjenesten, PPT, BUP, støtteapparat, ...;

Kan du være så snill å fortelle meg hvilke av disse oppgaver du foreslår flyttet til "de lange feriene" mine? Du snakker om at det er lurt at politiet må være mest på jobb når det er mest kriminalitet. Er det ikke lurt at lærerne er mest på jobb når elevene er der?

Kristin Clemet, du manipulerer tallene: jeg har 28 elever, og mine 28 elever har en lærer i hver time. Eller påstår du at lærertetthet for mine elever er 7 elever per lærer, fordi det er fire lærere som underviser i forskjellige fag? Eller at for at jeg kan si at lærertettheten i min klasse er 28 elever per lærer, må jeg undervise i alle fag? Ikke prøv å lure leserne...

Innlegget ditt overrasker ikke meg. Det er i kjent "Clemet-stil" å prøve å forbedre skolen ved å provosere noen av de viktigste aktørene i skolen, nemlig lærerne. Vi har et ordtak i Spania: "Man fanger flere fluer med en teskje med honning enn med et fat med eddik." Når det gjelder lærerne, kan man nesten tro at du er hovedaksjonær i eddikfabrikken... Jeg håper at mine kolleger noterer seg det i bakhodet. 

Jeg kunne tenke meg å skrive mer, og det kan hende at det kommer et innlegg til. Men jeg har dessverre ikke så god tid som deg for å skrive lange innlegg. Jeg må forberede timene jeg skal ha i morgen. Takk for meg!