Én av seks

Vi sitter hjemme og leser avisen; mine to barn leker med to venner: én av oss... Jeg sitter på teammøte på skolen; tolv kolleger diskuterer: to av oss... 29 elever hører på meg mens vi snakket om nervesystemet: fem av oss... Ser på fotballkamp; 22 spillere, dommerne: 4 av dem... Vi er 15 300 tilskuere på Brann stadion: 2 550 av oss...

Tallene fra FAO tåler lite diskusjon. "World hunger is projected to reach a historic high in 2009 with 1 020 million people going hungry every day" Det vil si at ca én av seks personer i verden sulter.

I september 2000 satte FN seg Tusenårsmålene. Der heter det at innen år 2015 vil man "halvere den andel av verdens befolkning som har en inntekt mindre enn 1 dollar pr dag og den andel mennesker som lider av sult". Tiden renner. Det er allerede gått ni år av femten, over halvparten, og verden holder på å fortsette å slå dramatiske rekorder. For første gang i historien er det blir det i år over en milliard mennesker som sulter. Én av seks.

Vi bor i Norge. Verdens beste land å leve i, i følge FN. Mye av det som for oss er et selvsagt, er for mange et mål, og for mange flere en uoppnåelig drøm.

1,02 milliarder mennesker i verden må kjempe hver dag for å få deres mest grunnleggende behov dekket. Dette er flere enn innbyggerne i USA, Kanada og UE tilsammen. Av de 1,02 milliarder er sannsynligvis veldig få så nært som jeg antydet i starten av denne posten. Men vi må ikke miste dem av synet for det. Vi må ikke miste perspektivet. De er verken tall eller statistikk. De finnes, et sted...