Crunch time on Afghanistan.

"It is crunch time on Afghanistan, so here’s my vote: We need to be thinking about how to reduce our footprint and our goals there in a responsible way, not dig in deeper. We simply do not have the Afghan partners, the NATO allies, the domestic support, the financial resources or the national interests to justify an enlarged and prolonged nation-building effort in Afghanistan." I hans artikkel i går i The New York Times tar Thomas L. Friedman ordet for å be president Obama om å ikke bygge opp USAs engasjement i Afghanistan. Det er viktig at stadig flere stemmer reiser seg der og ber om å avslutte galskapen.

"When the moderate silent majorities take ownership of their own futures, we win. When they won’t, when we want them to compromise more than theydo, we lose", skriver Friedman. Det er den følelse av at bare det som ikke starter hos den lokale befolkningen, blir en fiasko etterhvert.

I flere år har NATO kriget i Afghanistan. Vi unnskylder vår deltakelse i denne krigen med humanitære grunner, men det blir etter bvert en humanitær katastrofe som blir resultatet. President Obama har nå en gylden mulighet til å gjøre seg (litt mer) fortjent til Nobels fredspris, om det er på etterskudd.