Båten blir til mens vi ror

La meg starte med et Marx-sitat: "Dette er mine prinsipper. Dersom du ikke liker dem, har jeg andre." Humor kan være på sin plass når man skal skrive om prosessen med nytt prinsipprogram for SV, så derfor et sitat av Groucho Marx. SV har siden 2006 vært i en identitetskrise. Vi har møtt på og vært nødt til å tilpasse oss underveis. Til dette har vi verken hatt en sterk nok tradisjon eller nok erfaring. Ja, båten har nærmest blitt til mens vi har rodd. Noe som jo slett ikke er lett og følgelig har skapt betydelig slitasje i partiet.

Når nå det nye prinsipprogrammet skal lages, så er det viktig at den identitetskrisen avklares. Vi må finne vår egen definisjon av hvem vi er, hvor vi vil, og hvordan vi skal få det til. Vi trenger en åpen debatt i partiet, for å finne svar til disse spørsmålene. Vårt samfunn forandrer seg i vanvittig tempo. Nå er vi for eksempel vitne til en av de verste økonomiske krisene på 70 år, like etter noen år med voldsom vekst. Det er ikke lett å forankre prinsipper i en så forandelig verden. Vi trenger en god historisk analyse som ser utviklingen i et lengre perspektiv som får fram det viktigste linjene. Vi trenger ikke enda et arbeidsprogram med appellative setninger. Vi trenger et prinsipprogram som gir grunnlag til langvarig prosjekt og som kan gi svar til utfordringene som etter hvert vil dukke opp.

Jeg håper derfor SVs medlemmer, tillitsvalgte og lag vil sende inn mange alternative forslag til det utkastet som er presentert av komiteen og dens leder Bård Vegar Solhjell.

Her kan du lese forslaget til Prinsipprogram

Klima og mat

Denne uken arrangerer FAO et toppmøte om matsikkerhet. Ban Ki Moon har vært tydelig når han har snakket om mattilgangproblem som en flersidig problem: "There can be no food security without climate security, (...) If the glaciers of the Himalaya melt, it will affect the livelihoods and survival of three hundred million people in China and up to a billion people throughout Asia". Man kan begynne å lure på hva USA og Kina tenker når de dommer Københavnmøte til fiasko.

Det er ikke bare CO2, klimakvoter, to eller fem grader opp, man skal diskutere. Man skal fastsette fremtiden til mange millioner mennesker. Man kan domme dem til en usikker fremtid, til flykt, til død. Over en milliard mennesker sulter allerede i verden. Resultatene fra toppmøtet i København bestemmer om det talle skal vokse, eller om man har mulighet til å halvere den, som man har satt seg som mål.

Etter at USA og Kina har trukket seg tilbake, trenger vi land som kan stå frem å ta draget. Det er tvilsomt at India skal erstatte Kina når det gjelder å ta initiativet. Igjen har vi EU og Brasil. De er sannsynligvis det siste håpet å få noe spiselig ut av toppmøtet.

Ellers er det du og meg... "One move for just one dream".

Utvist fra eget land

I går ble Aminatou Haidar (42) utvist fra eget land. Aktivisten, også kjent som "Vest-Saharas Gandhi" ble utvist fra El Aaiun i går, to dager etter å ha bli pågrepet av det marokkanske politiet. Haidar skal ha nektet å fylle opp dokumentene som kreves for å komme inn i landet. Dette blir nektet av den spanske journalisten Pedro Barbadillo, som i følge El Pais skal ha sett henne fylle skjemaet opp. Haidar en nå i flyplassen i Lanzarote (Kanariøynene), og kan ikke fly tilbake til Vest-Sahara fordi myndighetene i Marokko har tatt vekk passet hennes.

Aminatou Haidar er sannsynligvis den mest kjent aktivisten for en fri Vest-Sahara. Største delen av dette territoriet er siden 1975 (da det ble forlattet av Spania), okkupert av Marokko. Viktige mineraleressurser har gjørt at Vest-Sahara er i dag den siste koloni i Afrika. I flere tiår er det blitt krevd at man skulle holde en folkeavstemning for å vise folkets ønske til å bli en selvstendig stat. Marokko har konsekvent nektet denne muligheten. EU-landene generelt, og spesielt Spania (som har et historisk ansvar i denne konflikten), har ikke vært villige til å ofre et godt forhold til Marokko (fiskeriressursene til det nord-afrikanske landet er veldig viktige for Europa). Presset fra disse landene for å løse denne situasjonen har derfor vært minimalt. Man risikerer at denne konflikten blir glemt, og at situasjonen til Saharafolket forblir uendret.

Aminatou Haidar har kunngjort at hun skal starte en sultestreik i Spania i kveld, til hun får lov å komme tilbake til El Aaiun. La oss håpe at dette setter konfliktet på kartet, og at det internasjonalle samfunnet øker sitt engasjement for å løse denne situasjonen. For 60 år siden fikk Gandhi resultater for sine ikkevoldelige aksjoner.