Klima og mat

Denne uken arrangerer FAO et toppmøte om matsikkerhet. Ban Ki Moon har vært tydelig når han har snakket om mattilgangproblem som en flersidig problem: "There can be no food security without climate security, (...) If the glaciers of the Himalaya melt, it will affect the livelihoods and survival of three hundred million people in China and up to a billion people throughout Asia". Man kan begynne å lure på hva USA og Kina tenker når de dommer Københavnmøte til fiasko.

Det er ikke bare CO2, klimakvoter, to eller fem grader opp, man skal diskutere. Man skal fastsette fremtiden til mange millioner mennesker. Man kan domme dem til en usikker fremtid, til flykt, til død. Over en milliard mennesker sulter allerede i verden. Resultatene fra toppmøtet i København bestemmer om det talle skal vokse, eller om man har mulighet til å halvere den, som man har satt seg som mål.

Etter at USA og Kina har trukket seg tilbake, trenger vi land som kan stå frem å ta draget. Det er tvilsomt at India skal erstatte Kina når det gjelder å ta initiativet. Igjen har vi EU og Brasil. De er sannsynligvis det siste håpet å få noe spiselig ut av toppmøtet.

Ellers er det du og meg... "One move for just one dream".

Én av seks

Vi sitter hjemme og leser avisen; mine to barn leker med to venner: én av oss... Jeg sitter på teammøte på skolen; tolv kolleger diskuterer: to av oss... 29 elever hører på meg mens vi snakket om nervesystemet: fem av oss... Ser på fotballkamp; 22 spillere, dommerne: 4 av dem... Vi er 15 300 tilskuere på Brann stadion: 2 550 av oss...

Tallene fra FAO tåler lite diskusjon. "World hunger is projected to reach a historic high in 2009 with 1 020 million people going hungry every day" Det vil si at ca én av seks personer i verden sulter.

I september 2000 satte FN seg Tusenårsmålene. Der heter det at innen år 2015 vil man "halvere den andel av verdens befolkning som har en inntekt mindre enn 1 dollar pr dag og den andel mennesker som lider av sult". Tiden renner. Det er allerede gått ni år av femten, over halvparten, og verden holder på å fortsette å slå dramatiske rekorder. For første gang i historien er det blir det i år over en milliard mennesker som sulter. Én av seks.

Vi bor i Norge. Verdens beste land å leve i, i følge FN. Mye av det som for oss er et selvsagt, er for mange et mål, og for mange flere en uoppnåelig drøm.

1,02 milliarder mennesker i verden må kjempe hver dag for å få deres mest grunnleggende behov dekket. Dette er flere enn innbyggerne i USA, Kanada og UE tilsammen. Av de 1,02 milliarder er sannsynligvis veldig få så nært som jeg antydet i starten av denne posten. Men vi må ikke miste dem av synet for det. Vi må ikke miste perspektivet. De er verken tall eller statistikk. De finnes, et sted...

EN NY TRAGEDIE

I følge FAO kan verden være på vei til en ny tragedie: ca. 20 millioner mennesker i Øst-Afrika er allerede avhengige av mathjelp, og situasjonen kan bli forverret i den nærmeste fremtiden. Ekstremt tørke, kombinert med konflikter i området gjør situasjonen der veldig usikker. I tillegg til det kan El Niño, som pleier å komme på slutten av året med kraftige nedbør, gjøre vondt verre. Uganda, Kenya, Sudan, Etiopia og Somalia kan bli rammet av katastrofen.

Verden må ta tak i dette før det blir for seint. Dersom våre land gir en brøkdel av det som er brukt for å redde bankene i finanskrisen, kan katastrofen være hindret. En gang for alle må vi slutte å føle at vi er verdens navle, og tro at våre problemer er de største. Vi må agere før våre samvittigheter blir vant til tragediens bilder.