Klima og mat

Denne uken arrangerer FAO et toppmøte om matsikkerhet. Ban Ki Moon har vært tydelig når han har snakket om mattilgangproblem som en flersidig problem: "There can be no food security without climate security, (...) If the glaciers of the Himalaya melt, it will affect the livelihoods and survival of three hundred million people in China and up to a billion people throughout Asia". Man kan begynne å lure på hva USA og Kina tenker når de dommer Københavnmøte til fiasko.

Det er ikke bare CO2, klimakvoter, to eller fem grader opp, man skal diskutere. Man skal fastsette fremtiden til mange millioner mennesker. Man kan domme dem til en usikker fremtid, til flykt, til død. Over en milliard mennesker sulter allerede i verden. Resultatene fra toppmøtet i København bestemmer om det talle skal vokse, eller om man har mulighet til å halvere den, som man har satt seg som mål.

Etter at USA og Kina har trukket seg tilbake, trenger vi land som kan stå frem å ta draget. Det er tvilsomt at India skal erstatte Kina når det gjelder å ta initiativet. Igjen har vi EU og Brasil. De er sannsynligvis det siste håpet å få noe spiselig ut av toppmøtet.

Ellers er det du og meg... "One move for just one dream".

One move for just one dream...

"La canción del verano" (sommenrens hit) er en kjent fenomen i Spania. Vanligvis dreier det seg om intetsigende sanger, med dårlige melodier, som turister over hele Europa kan gjenta selv i den mest påvirkede tilstanden. Bomba, Asereje, Macarena,... eksemplene er mange, og like skammelige alle sammen.

I år har det vært noen annet. Macaco, en multikulturell band fra Barcelona, ledet av Daniel Carbonell, har slått til med "Moving", en sang som snakker om personlig engasjement og håp. "People, all the people moving! One move for just one dream".

Den delen av teksten som er på spansk sier mer eller mindre dette:

Tiempos de pequeños movimientos...
movimientos en reacción
Una gota junto a otra hace oleajes,
luego mares...océanos
Nunca una ley fue tan simple y clara:
acción, reacción, repercusión
Murmullos se unen forman gritos,
juntos somos evolución

Tid for små bevegelser
bevegelser som reaksjon.
En dråpe ved siden av en annen lager en bølge,
så en sjø, da havet...
Aldri før har en lov vært så enkel og tydelig:
aksjon, reaksjon, konsekvens.
Mumlinger samler seg og blir til skrikk,
alle sammen er vi utvikling.

Escucha la llamada de "Mama Tierra",
cuna de la creación
Su palabra es nuestra palabra,
su "quejío" nuestra voz
Si en lo pequeño está la fuerza,
si hacia lo simple anda la destreza
Volver al origen no es retroceder,
quizás sea andar hacia el saber


Hør ropet fra "Mor Jord",
skapelsens vugge.
Dens ord er vårt ord,
dens klage er vår stemme.
I det som er liten finnes vår styrke,
i det som er enkel finnes vår dyktighet.
Å komme til starter er ikke å rygge,
kanskje er det å gå mot visdommen.

I disse tidene hvor man ofte snakker om de store avgjørelsene, om de store møtene, om de store lederne, kanskje er det lurt å ikke glemme den rollen som du og jeg spiller, det du og jeg kan gjøre, det du og jeg kan forandre...

Det store paradokset i Svalbard

I de siste dagene har Greenpeace aksjonert i Svalbard for å sette fokus på kullproduksjonen. Flere aktivister plasserte seg på fredag flere steder i anlegget og ble der natten over, opplyser VG.

Man vil peke mot et stort paradoks: kull som blir eksportert til europeiske kullkraftverk (mellom 2,5 og 4 millioner tonn i året), er med på å forsterke klimaendringene som holder på å ødelegge Arktisk. Overraskende nok heter det i websiden til Store Norske Spitsbergen (firma som driver gruven i Svalbard) at Norges målsetting er at ”øygruppen skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder. Dette er en målsetting Store Norske slutter opp om, og konsernet arbeider aktivt for at kullproduksjonen i minst mulig grad skal påvirke den unike Svalbard-naturen”. I det store og det hele er de med på å få hele økosystemet til å kollapse.

Gruven Svea Nord blir sannsynligvis tom i 2014, men det er sannsynlig at det blir nye konsesjoner i Svalbard. Stortinget må bestemme dette i løpet a 2010.

Kull er i dag det største klimatrusselen: det står bak en tredjedel av CO2-utslippene i verden, og 40 % av elektrisiteten i verden produseres i kullkraftverk, i følge Greenpeace. Man må definitivt snu dette. Å rette oppmerksomheten mot Svalbard ville ha en stor symbolsk verdi. Norge kan ikke prøve å ha en ledende rolle i kampen mot klimaendringene og oppleve dette paradokset i eget territorium.