En kompetent lærer

For noen uker siden tok jeg eksamen og ble ferdig med min videreutdanning i matematikk. En god mulighet for å oppgradere seg faglig og tenke om og renovere egen praksis. Ingen tvil om det. Takk til gode forelesere i Høgskolen på Vestlandet, og ikke minst til alle de som har delt med meg studium i de to siste årene. Veldig lærerikt med gode faglige diskusjoner og tipsutveksling.

Når det er sagt: jeg hadde søkt om videreutdanningen når det var frivillig. Ikke fordi jeg mente at jeg var en dårlig mattelærer, men fordi jeg var (og har alltid vært) opptatt av å bli én bedre en. Og jeg skal ikke skjule at det gjorde noe med motivasjonen min når Kunnskapsministeren sa at nei, jeg hadde ikke god nok kompetanse og måtte skaffe meg en. I dag oppfyller jeg ministeren sine standard. Nå bør han være fornøyd. Men jeg (og de fleste av mine kollegaer) trengte ikke tvang. Vi er oppriktig interessert og opptatt av å bli bedre.

Nå har jeg en formell kompetanse som holder mål … enn så lenge. Fordi jeg er sikker på at det kan komme en ny minister som mener at min kompetanse (og kompetanse til mange gode, erfarne, lærere) ikke er god nok, og at vi må ha en master. Og jeg er så sikker på at det kommer fordi læreren er, på en måte, det samme som treneren i fotballaget: når noen mener at noe ikke fungerer, er det det letteste å sparke mot dem. Jeg er sikker på at i neste korsvei noen finner eller tolker at resultatene i en eller en annen test ikke gjør at de kan slå seg i brystkassen, så kommer ministeren å skylde på lærerens kompetanse, som Torbjørn Røe Isaksen utelukkende gjør. Fordi det er billigere å si at lærerne ikke er gode nok enn å ansette flere lærere og gi dem mulighet til å drive en bedre oppfølging av elevene.

For min del kan nå ministeren slå seg til ro i noen år: min formell kompetanse holder nå til standarden han mener skal være god nok. Den reelle kompetansen skal jeg fortsette å pleie, akkurat som jeg har gjort siden jeg var ferdig på lærerhøyskolen i Spania. Jeg skal fortsette å lese artikler i bøker, utveksle erfaringer med kollegaer, reflektere sammen med dem for å få det beste ut av mine timer. Og jeg trenger ikke noe tvang for å gjøre det. Fordi jeg (i likhet som de absolutt aller fleste lærere) har noe som heter profesjonsetikk, og lar den styre oss.

En liten PS til mine elever (eller andre sine elever): til tross for mine gode mattekunnskaper og mine forutsetninger, hadde jeg ikke klart disse studiene uten å jobbe. Tårer har jeg heldigvis ikke trengt å bruke, men mye svette og noen bloddråper (ja, jeg har skjært meg flere ganger i fingrene med arkene i «kampens hete») har rent ut. Å lære matematikk, som alt annet i livet, krever i hvert fall å ville lære og jobbe for det. Og det hjelper mye å elske faget.

Hei, Kristin Clemet. Jeg er lærer ... (2)

Hei, Kristin Clemet

Jeg må ha blitt passelig provosert av ditt innlegg for at jeg, i det hele tatt, tar tastaturet igjen for å forsette å svare deg. I mitt forrige innlegg, snakket jeg om arbeidstiden min som lærer. I dag skal jeg gå mer på hva jeg mener vi lærerne i Norge trenger.

Som RLE-lærer, er jeg kjent med liknelsen som didaktisk verktøy. Jeg skal nå tillate meg å bruke én.

Tenk deg at du skal på skitur, over fjellet, i et ukjent landskap, om vinteren, og med dårlig vær. Du og dine turkamerater har hørt rykter om at guiden dere har med dere ikke er særlig kompetent, kan ikke gå noe særlig på ski, forstår ikke seg på GPS, kan ikke bruke kart og kompass, og er ikke særlig kjent med terrenget... Det ville ikke overraske noen at det skulle bli tilløp til mytteri med en gang dere hadde sett (eller trodd at dere hadde sett) at guiden hadde den minste tvil. Det ville være forståelig.

Det er hverdagen for lærerne på skolen: vi opplever veldig ofte at vår kompetanse, vår arbeidsmoral, vår vilje, blir mistenkeliggjort i skoledebatten. I innlegg som ditt blir vi fremstilt som om vi var skyldige og ansvarlige i alle ondene i den norske skolen.

Det er et ord som jeg bruker ofte, selv om jeg vet at det ikke er akkurat prestisjefylt: autoritet. Da refererer jeg ikke til makt, men til faglig innsikt eller sakkunnskap. Og jeg mener at vi lærere er blitt frarøvet den autoriteten. Og jeg mener at vi er avhengige av å vinne den tilbake, hvis vi skal klare vår jobb. Hvis jeg skal lede en gruppe med tenåringer, er jeg avhengig av at disse tenåringene (og ikke minst, deres foresatte) har tro på meg. Som guiden i min liknelse, hvis jeg mister den troen (eller blir frarøvet den), har jeg ikke en sjanse til å utføre min jobb.

Det har vært alt for lett å hakke på læreren for å prøve å begrunne problemene på skolen. Alle mener at de kan vår jobb bedre enn oss selv (det er bare landslagstrener i fotball som opplever dette like ofte som oss...), alle føler seg egnet til å kritisere oss. Og problemet er at mange viser (som du i ditt innlegg) at de ikke kjenner vår virkelighet godt nok til å kunne gi slik kritikk på en saklig måte.

Læreren er blitt gummistrikken som man kan strekke, og som sjelden ryker. Og da er det like greit å fortsette å tøye grensene, for å se hvor mye mer man klarer.

Jeg kan gi deg to eksempler på hva vår virkelighet innebærer. Jeg bor på Askøy (og der er jeg også lokal politiker). I denne kommunen har Høyre m.fl., i løpet av seks år i styringen, kuttet ned skolebudsjettene med 41 millioner kroner. Det blir krevet en daglig ekstra innsats av lærerne for å holde skolene i gang. Jeg jobber selv i Bergen kommune, hvor Høyre m.fl. har laget et etterslep i skoleoppussingen i milliardstørrelse. Mange lærere og elever er blitt henvist til uverdige arbeidsmiljøforhold.

Som jeg sa til deg i går, Kristin Clemet, er du spesialist i å provosere mot deg hele læreryrke i Norge. Det klarte du ofte da du var utdanningsminister, og det fortsetter du å gjøre med dine innspill. Kanskje du (og mange som deg) heller burde peke der hvor skoen virkelig trykker, og hjelpe oss å vinne tilbake den autoriteten som vi trenger i vår hverdag i klasserommet.

Beste hilsen

Rafael

Hei, Kristin Clemet. Jeg er lærer....

Hei, Kristin Clemet

Jeg må innrømme at jeg leser sjelden bloggen din. Til det har jeg alt for dårlig tid. Men i dag har jeg tilfeldigvis sett dette innlegget, og har bestemt meg for å svare det.

Du begynner med å lage ironi om de som vet mye om skolen. Når jeg leser innlegget ditt, får jeg inntrykket at du også vet mye om skolen, men vet med kursiv. Og det er tragisk når vi snakker om noen som for ikke så lenge siden var utdanningsminister.

Jeg er lærer i ungdomsskolen. Underviser i matematikk, naturfag, RLE og spansk (tre grupper), og er kontaktlærer for 14 elever. Den beskrivelse av arbeidstidsavtalen til lærerne som du fremstiller i ditt innlegg viser at du ikke vet hva jeg driver på med i min hverdag. Det er sikkert forståelig når man ser på karrieren din: du er utdannet siviløkonom, og skal jeg tro Wikipedia, jobbet du som lærervikar i 1981, før du viet livet ditt til politikken på heltid. Men jeg gjentar at jeg synes at det er tragisk at du ikke vet hva jeg driver på med, når bare for 8 år siden du var min minister.

Jeg underviser som sagt i fire fag. I min jobb er det forventet at:

• jeg stiller forberedt til mine timer, klar til å holde 28 ungdommer i aktivitet (noen av dem, dessverre, ganske umotiverte), veilede dem til kunnskap, hjelpe dem over hindringene;
• jeg tilpasser min undervisning til situasjonen og behovene til hver elev;
• jeg holder meg oppdatert i det faglig innholdet til fagene jeg underviser i, og i de didaktiske metodene som skal hjelpe meg i undervisningen;
• jeg gir underveisvurdering til de 28 ungdommer om hver fag: hva de har lært, og hvordan de skal tillegge seg kunnskapen på best mulig måte;
•  jeg retter prøver, og gir en meningsfull tilbakemelding til elevene mine om hva de har lært;
• jeg kan sette en karakter, og dokumentere at jeg har gjort alt "etter boken".

Jeg er som sagt kontaktlærer for 14 elever. I den delen av jobben er det forventet at:

• jeg kjenner godt elevene mine, for å kunne hjelpe dem;
• jeg holder løpende kontakt med foresatte og dyrke samarbeidet med dem for å bedre hjelpe elevene;
• jeg har periodiske møter med foreldrene, som ofte må være på kveldstid fordi foreldrene ikke ha mulighet til å ta seg fri på jobben for å ta de møtene;
• jeg lager individuelle opplegg for elever med spesielle behov, følge dem opp, og rapportere hva som er gjort;
• jeg deltar etter behov i møter med barneverntjenesten, PPT, BUP, støtteapparat, ...;

Kan du være så snill å fortelle meg hvilke av disse oppgaver du foreslår flyttet til "de lange feriene" mine? Du snakker om at det er lurt at politiet må være mest på jobb når det er mest kriminalitet. Er det ikke lurt at lærerne er mest på jobb når elevene er der?

Kristin Clemet, du manipulerer tallene: jeg har 28 elever, og mine 28 elever har en lærer i hver time. Eller påstår du at lærertetthet for mine elever er 7 elever per lærer, fordi det er fire lærere som underviser i forskjellige fag? Eller at for at jeg kan si at lærertettheten i min klasse er 28 elever per lærer, må jeg undervise i alle fag? Ikke prøv å lure leserne...

Innlegget ditt overrasker ikke meg. Det er i kjent "Clemet-stil" å prøve å forbedre skolen ved å provosere noen av de viktigste aktørene i skolen, nemlig lærerne. Vi har et ordtak i Spania: "Man fanger flere fluer med en teskje med honning enn med et fat med eddik." Når det gjelder lærerne, kan man nesten tro at du er hovedaksjonær i eddikfabrikken... Jeg håper at mine kolleger noterer seg det i bakhodet. 

Jeg kunne tenke meg å skrive mer, og det kan hende at det kommer et innlegg til. Men jeg har dessverre ikke så god tid som deg for å skrive lange innlegg. Jeg må forberede timene jeg skal ha i morgen. Takk for meg!

Høyre, FrP og KrF svekker skolen på Askøy igjen

Det er mange påstander i skoledebatten på Askøy som kan være oppsiktsvekkende. En av disse påstandene, som kom flere ganger i løpet av budsjettdebatten, er at Høyre, FrP og Krf styrker undervisningsavdelingen med 3,7 millioner kroner til 2013. Jeg vil ikke tro at erfarne politikere som Lasse Solberg, Roald Stenseide eller Lill-Harriet Andreassen, så lett lar seg lure, eller at de tror de kan lure oss andre. De styrker ikke skolen på Askøy; de kutter litt mindre.
Når man budsjetterer på Askøy, tar man forrige års budsjett som grunnlag, regner en vekst i utgiftene og, hvis man ikke har penger nok til å dekke det, så kommer rådmannen med et forslag til saldering. Dette systemet gjør at kuttene kommer på toppen av det man kuttet året før.
Ser man på forslagene fra rådmannen mellom 2008 til 2012, har Høyre, FrP og KrF innvilget 36 millioner mindre enn det administrasjonen ville bruke på askøyskolen. Med det budsjettet som akkurat er vedtatt, øker gapet til 41 millioner i løpet av 6 år. Det er dette flertallet kaller for styrking av skolen.
2012 har vært et fryktelig år for skolene på Askøy. Slitet etter denne rekken med nedskjæringer begynner å bli veldig synlig. Vi kan antyde at rektorene må bruke altfor kreative løsninger for å holde hjulene i gang hver dag. Noen av dem betegner disse løsningene som «lovbrudd».
Etter at budsjettet er vedtatt, må skoleavdelingen kutte 5 millioner kroner. I tillegg til det, tar skolen brorparten av innsparingene i renhold, og klasserommene skal vaskes fire dager i uken istedenfor fem. Jeg har sagt det tidligere, og mener det: en ting er å skjære til beinet, men når man nå går videre, begynner man å amputere…
Et sted må dette stoppe! Jeg forstår oppgittheten og frustrasjonen til foreldrene og de profesjonelle i skolen i denne situasjonen. Askøyskolen trenger ikke flere «mindre kutt». Den trenger et løft, som det SV ville gi: nesten 90 millioner kroner over det som er foreslått, i en 4-års periode. Og vi vet hvordan vi skal finansiere det.

Stenseides statistikk

Bilde: Rafael Cobo

Roald Steinseide (Frp og varaordfører på Askøy) overgår seg selv i sin iver etter å kutte i skolebudsjettet. Han har funnet en statistikk som i følge hans tolkning ser ut til å støtte den økonomiske behandlingen Frp, Høyre og Krf har gitt av askøyskolen i de siste årene. Jeg har hørt ham på talerstolen i kommunen, og lest i Bergens Tidende 24.11 at Askøy brukte i 2010 35,7 % av budsjettet til skolen, noe som er over gjennomsnittet av det våre sammenlignbare kommuner bruker.


Jeg vil ikke anklage Stenseide for å prøve å lure askøyværingene, så jeg velger å tro at denne misforståelsen skyldes uvitenhet. Min bekymring stammer fra at jeg har hørt dette argumentet brukt to ganger i løpet av de to siste dagene, og jeg er redd for at Frp, Høyre og Krf vil bruke dette for å skade askøyskolen enda mer. Derfor skal jeg prøve å forklare vår varaordfører hva hans feil bygger på.


Det burde ha ringt noen bjeller hos Stenseide når det i samme statistikken som han refererer til (KOSTRA-tallene 2010), står at Askøy bruker 3 453 kroner mindre per elev enn de samme kommunene han refererer til. Dette er visst ikke vesentlig for ham. Men selvfølgelig er det dette som er det viktige tallet. Det som Stenseide glemmer å si noe om er befolkningssammensetningen i Askøy kommune: 15,2 % av askøyværingene er i gruppen 6-15 år, mens i de andre kommunene er snittet bare 13 %. Det vil si at med samme befolkning så har Askøy 572 flere elever i grunnskolen enn en gjennomsnittlig kommune vi kan sammenligne oss med. Dette tilsvarer 20 klasser!


Det er ganske alvorlig at varaordfører på Askøy glemmer det faktum at nesten 30 % av askøyværingene er under 18 år, noe som i seg selv er en av de største utfordringene for Askøys økonomi.


Stenseide bør høre på hvordan foreldrene og profesjonelle på Askøy har tatt imot dette «fantastiske» skolebudsjettet som Frp, Høyre og Krf har dannet grunnlag til. Det er ikke lenger mulig å kutte mer i skolen, det er allerede kuttet til beinet og litt til. Man kan ikke se seg blind på statistikker som man tolker på sin måte, uten å se hele bildet. Virkningene av de kuttene som de har foretatt i de siste årene, har allerede gått ut over både barn og voksne.

Jeg håper at denne forklaring var klar nok for at Stenseide har sett tabben sin og glemmer den ”35,7 %- statistikken” for godt. Hvis det ikke hjalp, kan han gjerne spørre de gode pedagogene i askøyskolen om å få det forklart igjen. De kan sikkert klare å få han til å forstå, på samme måte som de klarer å organisere noe som ligner på en skolehverdag for våre barn med de knappe midlene de får tildelt av Frp, Høyre og Krf.


(Trykket i BT i dag)

Hente gullet hjem med Adeccoliga-budsjett

Bilde: Rafael Cobo.

Situasjonen i askøyskolen er veldig vanskelig. Fire år med Høyre og Frp i styret har gjort at tilbudet blir stadig verre, og midlene knappe. Jeg mener at man ikke kan satse på en toppkvalitet i våre skoler og samtidig stenge pengekranen. Jeg er klar over at penger er ikke det eneste som skal til for å legge grunnlag til en god skole, men også at det er nesten umulig å få det til uten penger.


I dette innlegget i Askøyværingen går  jeg gjennom problematikken.