En Askøy alle kan være stolte av

Jeg har fått æren til å bli nominert som toppkandidat i Askøy SVs liste til kommunevalg. Jeg takker for tillitten og tar imot ansvaret dette innebærer.

Jeg hadde vært skremt dersom jeg følte at jeg hopper etter Wirkola. Men jeg er i den heldige situasjonen av at jeg hopper MED Wirkola. Sjelden får en nybakt toppkandidat stille med de to tidligere gruppeledere på andre og tredje plass. Mary Therese Solli og Silje Guleng er med, og gir dette laget drøssevis med erfaring, kompetanse og kjennskap til Askøy sine behov og muligheter. Om dette ikke var nok, har vi på fjerde plass en ung mann, John Helge Myntesvik, som allerede har lang erfaring i politikken og som er godt kjent både med kommunestyret og utvalg for oppvekst og levekår. Vi topper en gruppe med damer og menn klare til å ta et tak for Askøy.

Vi vil være med på å bygge en kommune alle kan føle seg stolte av. Vi vil at økonomien ikke lenger skal være en hindring for utviklingen, men en mulighet. Vi er lei av å se Askøy på bunnen av statistikker. Vår mål er å gi innbyggerne den kommunen de fortjener.

Vi skal åpne kommunen både innad og utad ved å flytte sentrumet til Storebotn. I vår visjon skal Kleppestø leve sin rolle som øyens mest befolket området uten å trenge i tillegg å være hoved innfartsåret til Bergen. Dette holder på å føre området mot kollaps, og er med på å forringe livskvaliteten til innbyggerne. Vi vil bygge en god infrastruktur på Storebotn som gir direkte kollektivt tilbud til Bergen med en kombinasjon av buss og hurtigbåt, og samtidig gir mulighet til alle innbyggerne til å benytte seg av alt det Askøy tilbyr. Vi mener også at dette er det beste for å jobbe for et bedre miljø lokalt og vårt største bidrag til et bedre klima globalt.

Vi skal satse på de yngste i kommunen, og gi dem barnehager og skoler de kan trives og lære i. Vi skal styrke bemanningen fordi vi er overbevist at de profesjonelle er den viktigste ressursen vi har for våre barn og unge.

Vi skal også vende blikket mot det som har det vanskeligst. Vi skal jobbe for å etablere et godt hjelpenettverk for dem som trenger støtte.

Vi skal gi hver askøyværing en stemme, som de kan bruke for å si sin mening. Men vi skal også gi dem overbevisningen om at det nytter å gi beskjed.

Vi gleder oss til å ta kampen og å vise befolkningen våre tanker.

Det handler om solidaritet

Høyre, Frp og Krf gjorde det igjen. Det styrende flertallet i Askøy kommune har gitt tydelige signaler om at ikke all vekst er velkommen på øyen. IMDI har bedt Askøy om å øke kvoten med bosetting av flyktninger fra 25 til 40, men de har bare sparket ballen videre. I dette tilfelle til og med mot rådmannens anbefaling, som viste at det har ingen påvirkning på økonomien å ta imot 15 ekstra flyktninger i året.

I slutten av februar var det 5 400 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse som venter i norske asylmottak. De venter på en plass i en kommune, et sted å bygge livet videre i. Dette er ikke resultat av feilslått innvandringspolitikk, som Frps innvandringspolitiske talsmann skrev forleden i AV. Nei. Dette handler om mennesker som har utøvd sin rett til å søke politisk asyl i Norge, har fått saken sin behandlet, og de har fått sin søknad innvilget. De har nå rett til et sted å bo, i en forutsigbar ramme, og en kommune å integrere seg i.

Jeg skal ikke gå inn i hva dette konkret betyr for Askøy. "Askøyværingen" konkretiserte dette på en flott måte med sin forside fredag 14.mars. Vår kommune vokser med ca. 650 innbyggere i året. Å påstå at 15 ekstra flyktninger kommer til å gjøre den store forskjellen, er rett og slett alt for smålig!

Å gi disse menneskene et fast sted å bo, er å legge grunnmuren til deres integrering i Norge. Hver ekstra unødvendig dag de må tilbringe på et asylmottak er bortkastet tid i den prosessen, og er også det verste signalet vi kan gi dem: de er ikke velkommen. Det er til syvende og sist beskjeden vi gir dem. Vi tar dem ikke imot med åpne armer, vi ser dem ikke som en ressurs, men som en belastning og en utfordring.

Alle må gjøre sitt. Det hjelper ikke å si at Askøy allerede tar sin del av kaken. Den delen var tilpasset en annen situasjon og andre tall. Kaken er blitt større og vi må bidra med mer. Dessverre er det mange mennesker i verden som må flykte. Noen få av dem kommer til Norge. Vi har forpliktet oss internasjonalt til å hjelpe dem, gi dem beskytelse og inkludere dem i vårt samfunn. Dette handler ikke om tall, men om solidaritet.

Jeg er klar over at vi har utfordringer i kommunen, også i inkluderingspolitikk. Men utfordringene er der for å bli løst, ikke for å være en bremsekloss for utviklingen. Jeg vet at næringslivet, de frivillige lag og organisasjonene, de offentlige etatene og de uformelle nettverkene på Askøy er klare til å ta imot disse menneskene og få dem til å føle seg velkommen. Jeg er overbevist om at Askøysamfunnet er et åpent og inkluderende samfunn, hvor alle bidrar til å løse utfordringen. I hvert fall mye mer åpent og inkluderende en Høyre-Frp-Krf, det politiske flertallet som styrer kommunen.

Høyre, FrP og KrF svekker skolen på Askøy igjen

Det er mange påstander i skoledebatten på Askøy som kan være oppsiktsvekkende. En av disse påstandene, som kom flere ganger i løpet av budsjettdebatten, er at Høyre, FrP og Krf styrker undervisningsavdelingen med 3,7 millioner kroner til 2013. Jeg vil ikke tro at erfarne politikere som Lasse Solberg, Roald Stenseide eller Lill-Harriet Andreassen, så lett lar seg lure, eller at de tror de kan lure oss andre. De styrker ikke skolen på Askøy; de kutter litt mindre.
Når man budsjetterer på Askøy, tar man forrige års budsjett som grunnlag, regner en vekst i utgiftene og, hvis man ikke har penger nok til å dekke det, så kommer rådmannen med et forslag til saldering. Dette systemet gjør at kuttene kommer på toppen av det man kuttet året før.
Ser man på forslagene fra rådmannen mellom 2008 til 2012, har Høyre, FrP og KrF innvilget 36 millioner mindre enn det administrasjonen ville bruke på askøyskolen. Med det budsjettet som akkurat er vedtatt, øker gapet til 41 millioner i løpet av 6 år. Det er dette flertallet kaller for styrking av skolen.
2012 har vært et fryktelig år for skolene på Askøy. Slitet etter denne rekken med nedskjæringer begynner å bli veldig synlig. Vi kan antyde at rektorene må bruke altfor kreative løsninger for å holde hjulene i gang hver dag. Noen av dem betegner disse løsningene som «lovbrudd».
Etter at budsjettet er vedtatt, må skoleavdelingen kutte 5 millioner kroner. I tillegg til det, tar skolen brorparten av innsparingene i renhold, og klasserommene skal vaskes fire dager i uken istedenfor fem. Jeg har sagt det tidligere, og mener det: en ting er å skjære til beinet, men når man nå går videre, begynner man å amputere…
Et sted må dette stoppe! Jeg forstår oppgittheten og frustrasjonen til foreldrene og de profesjonelle i skolen i denne situasjonen. Askøyskolen trenger ikke flere «mindre kutt». Den trenger et løft, som det SV ville gi: nesten 90 millioner kroner over det som er foreslått, i en 4-års periode. Og vi vet hvordan vi skal finansiere det.

Stenseides statistikk

Bilde: Rafael Cobo

Roald Steinseide (Frp og varaordfører på Askøy) overgår seg selv i sin iver etter å kutte i skolebudsjettet. Han har funnet en statistikk som i følge hans tolkning ser ut til å støtte den økonomiske behandlingen Frp, Høyre og Krf har gitt av askøyskolen i de siste årene. Jeg har hørt ham på talerstolen i kommunen, og lest i Bergens Tidende 24.11 at Askøy brukte i 2010 35,7 % av budsjettet til skolen, noe som er over gjennomsnittet av det våre sammenlignbare kommuner bruker.


Jeg vil ikke anklage Stenseide for å prøve å lure askøyværingene, så jeg velger å tro at denne misforståelsen skyldes uvitenhet. Min bekymring stammer fra at jeg har hørt dette argumentet brukt to ganger i løpet av de to siste dagene, og jeg er redd for at Frp, Høyre og Krf vil bruke dette for å skade askøyskolen enda mer. Derfor skal jeg prøve å forklare vår varaordfører hva hans feil bygger på.


Det burde ha ringt noen bjeller hos Stenseide når det i samme statistikken som han refererer til (KOSTRA-tallene 2010), står at Askøy bruker 3 453 kroner mindre per elev enn de samme kommunene han refererer til. Dette er visst ikke vesentlig for ham. Men selvfølgelig er det dette som er det viktige tallet. Det som Stenseide glemmer å si noe om er befolkningssammensetningen i Askøy kommune: 15,2 % av askøyværingene er i gruppen 6-15 år, mens i de andre kommunene er snittet bare 13 %. Det vil si at med samme befolkning så har Askøy 572 flere elever i grunnskolen enn en gjennomsnittlig kommune vi kan sammenligne oss med. Dette tilsvarer 20 klasser!


Det er ganske alvorlig at varaordfører på Askøy glemmer det faktum at nesten 30 % av askøyværingene er under 18 år, noe som i seg selv er en av de største utfordringene for Askøys økonomi.


Stenseide bør høre på hvordan foreldrene og profesjonelle på Askøy har tatt imot dette «fantastiske» skolebudsjettet som Frp, Høyre og Krf har dannet grunnlag til. Det er ikke lenger mulig å kutte mer i skolen, det er allerede kuttet til beinet og litt til. Man kan ikke se seg blind på statistikker som man tolker på sin måte, uten å se hele bildet. Virkningene av de kuttene som de har foretatt i de siste årene, har allerede gått ut over både barn og voksne.

Jeg håper at denne forklaring var klar nok for at Stenseide har sett tabben sin og glemmer den ”35,7 %- statistikken” for godt. Hvis det ikke hjalp, kan han gjerne spørre de gode pedagogene i askøyskolen om å få det forklart igjen. De kan sikkert klare å få han til å forstå, på samme måte som de klarer å organisere noe som ligner på en skolehverdag for våre barn med de knappe midlene de får tildelt av Frp, Høyre og Krf.


(Trykket i BT i dag)

Hente gullet hjem med Adeccoliga-budsjett

Bilde: Rafael Cobo.

Situasjonen i askøyskolen er veldig vanskelig. Fire år med Høyre og Frp i styret har gjort at tilbudet blir stadig verre, og midlene knappe. Jeg mener at man ikke kan satse på en toppkvalitet i våre skoler og samtidig stenge pengekranen. Jeg er klar over at penger er ikke det eneste som skal til for å legge grunnlag til en god skole, men også at det er nesten umulig å få det til uten penger.


I dette innlegget i Askøyværingen går  jeg gjennom problematikken.

Eldresaktt

Bildre: Endre Hovland

Under hele valgkampen har SV blitt angrepet av Høyre og FrP fordi vi har vært ærlige og sagt at Askøy sårt trenger å øke inntektene og at vi derfor dessverre ser det som nødvendig å innføre eiendomsskatt. Vi visste at vi ikke kom til å være de mest populære med dette forslaget, og sannsynligvis er det mange som ikke har stemt på oss på grunn av dette. Men det tok ikke lang tid før de første bevisene på at vi hadde rett er kommet.

Det er ikke gått mer enn tre uker etter valget før posisjonen på Askøy ønsker å øke de eldres egenandeler. For å bruke Frp terminologi er dette et typisk eksempel på "skjult skattelegging".

SV stemmer i mot dette forslaget da det direkte er å suge mer penger ut av lommeboken til eldre. Det blir feil å ta ytterligere betaling for disse særdeles gode og viktige forebyggende tjenestene i kommunen vår.

Egenbetalingene på Askøy er allerede svært høye i forhold til f.eks. i Bergen. Trygghetsalarm koster der 744 kr per år for de med lav inntekt og 1488 kr per år ellers. På Askøy koster de nå 1793,- og dette vil man nå øke til 2160 kr per år.

Dagsenter koster i Bergen 68 kr per dag inkludert frokost, middag og transport. På Askøy må de eldre, i tillegg til 68 kr per dag, betale 65 kr per middag, og nå blir det også foreslått å ta betaling for transport.

Med en gang vi begynner å snakke om eiendomsskatt, bruker man som skrekkeksempel minstepensjonisten som bor alene i en nedbetalt enebolig. Vi snakket da om én tusenlapp i året, og ble anklaget om å være hjerteløse… De som anklaget oss, skal nå sørge for at den samme pensjonisten nå må bruke over 2000 kroner i året i transport til dagsenter, og ytterligere nesten 400 kroner i økt avgift for trygghetsalarmen. Vi kaller dette ELDRESKATT, og er sterk i mot det!

Færre fattige er... for mange

Bilde fra www.dn.no

Kommunal rapport viser til grunnlagsmaterialet til statsbudsjettet og skriver at antall fattige har gått ned med 12 % på ett år. Det er ingen tvil om at dette er gode nyheter. Det blir gjort i dag mye arbeid for en mer rettferdig fordeling i samfunnet, og det er viktig at forskjellene ikke blir større. Det er nok å ta en titt ut i Europa for å se konsekvensene til større forskjeller i samfunnet.

Likevel kan vi ikke sovne. Dette er en god utvikling, men kan dessverre fort reverseres. Kampen mot fattigdommen og urettferdighet i samfunnet tapes med en gang man fjerner fokus fra problemet.

Og vi skal ikke glemme at bak tallene finnes det mennesker, med navn og ansikt. For dem er det en mager trøst at de er blitt færre, når de fortsatt er der.

Ser på listen at på Askøy var 3 % av befolkningen fattig i 2009. Det var 733 personer, 733 livssituasjoner. Som lokal politiker vil jeg gjerne vite hvem de er og hva de trenger for å få situasjonen sin lettet. Er det minstepensjonister som ser, på toppen av det hele, hvordan mange kommunale egenandeler øker? Gjelder dette småbarnsfamilier, gjerne med alene foreldre, med dårlige betalte jobb eller delstillinger? Er det innvandrere med dårlige forutsetninger i arbeidsmarkedet?

Uansett er det vår plikt å finne ut hvordan vi skal jobbe for å gi dem løsninger. Vi kan ikke si oss fornøyde så lenge det finnes noen som ikke ha det nødvendig for å leve et verdi liv. Vi må aldri glemme at færre fattige er... for mange.