Det handler om solidaritet

Høyre, Frp og Krf gjorde det igjen. Det styrende flertallet i Askøy kommune har gitt tydelige signaler om at ikke all vekst er velkommen på øyen. IMDI har bedt Askøy om å øke kvoten med bosetting av flyktninger fra 25 til 40, men de har bare sparket ballen videre. I dette tilfelle til og med mot rådmannens anbefaling, som viste at det har ingen påvirkning på økonomien å ta imot 15 ekstra flyktninger i året.

I slutten av februar var det 5 400 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse som venter i norske asylmottak. De venter på en plass i en kommune, et sted å bygge livet videre i. Dette er ikke resultat av feilslått innvandringspolitikk, som Frps innvandringspolitiske talsmann skrev forleden i AV. Nei. Dette handler om mennesker som har utøvd sin rett til å søke politisk asyl i Norge, har fått saken sin behandlet, og de har fått sin søknad innvilget. De har nå rett til et sted å bo, i en forutsigbar ramme, og en kommune å integrere seg i.

Jeg skal ikke gå inn i hva dette konkret betyr for Askøy. "Askøyværingen" konkretiserte dette på en flott måte med sin forside fredag 14.mars. Vår kommune vokser med ca. 650 innbyggere i året. Å påstå at 15 ekstra flyktninger kommer til å gjøre den store forskjellen, er rett og slett alt for smålig!

Å gi disse menneskene et fast sted å bo, er å legge grunnmuren til deres integrering i Norge. Hver ekstra unødvendig dag de må tilbringe på et asylmottak er bortkastet tid i den prosessen, og er også det verste signalet vi kan gi dem: de er ikke velkommen. Det er til syvende og sist beskjeden vi gir dem. Vi tar dem ikke imot med åpne armer, vi ser dem ikke som en ressurs, men som en belastning og en utfordring.

Alle må gjøre sitt. Det hjelper ikke å si at Askøy allerede tar sin del av kaken. Den delen var tilpasset en annen situasjon og andre tall. Kaken er blitt større og vi må bidra med mer. Dessverre er det mange mennesker i verden som må flykte. Noen få av dem kommer til Norge. Vi har forpliktet oss internasjonalt til å hjelpe dem, gi dem beskytelse og inkludere dem i vårt samfunn. Dette handler ikke om tall, men om solidaritet.

Jeg er klar over at vi har utfordringer i kommunen, også i inkluderingspolitikk. Men utfordringene er der for å bli løst, ikke for å være en bremsekloss for utviklingen. Jeg vet at næringslivet, de frivillige lag og organisasjonene, de offentlige etatene og de uformelle nettverkene på Askøy er klare til å ta imot disse menneskene og få dem til å føle seg velkommen. Jeg er overbevist om at Askøysamfunnet er et åpent og inkluderende samfunn, hvor alle bidrar til å løse utfordringen. I hvert fall mye mer åpent og inkluderende en Høyre-Frp-Krf, det politiske flertallet som styrer kommunen.

De troendes vold

I den spanske avisen "El País" kunne man lese 29.07 denne kronikken, "De troendes vold". José Lázaro, professor ved Universidad Autónoma i Madrid lager en veldig bra analyse om fanatisme og vold. Jeg har oversatt artikkelen til norsk, fordi jeg mener at det forklarer godt det Norge opplevde for to år siden.

Med den blodige machete i hånden, går den troende som drepte en soldat i London fredelig til nærmeste kameraet og begynner å fremføre sin liste over klager: "Vi må angripe de som angriper oss, øye for øye og tann for tann. Jeg ber om en unnskyldning til kvinner som har må se dette, men kvinner i vårt land må også se mye ubehagelig ... ". Han skjuler ikke ansiktet med en finlandshette eller rømmer før politiet ankommer, som ETA-terroristene pleide å gjøre etter skuddet i nakken. Han har selvfølgelig ingen tvil, fordi han forsvarer den absolutte sannheten, som domstolene til inkvisisjonen og dommerne til Stalins tjeneste gjorde.

To bomber eksploderer under marathon i Boston. En islamist stikker en fransk soldat etter eksempelet fra London. En ung venstreorienterte troende blir drept av et slag i hodet påført av en ung høyreorientert troende i Paris. Den egyptiske hæren, nær den delen av landet som ønsker å gå inn i det tjueførste århundre, står mot muslimer som ønsker å vende tilbake til middelalderen, og blodige sammenstøt starter. Lenger tilbake, hutuer og tutsier, katolikker og protestanter i Nord-Irland, Ordine Nero og de Røde Brigader i Italia. Før holocaust og gulag ...

Ikke alle troende er mordere og ikke alle mordere er troende. Det finnes edle personer som bidrar til å forbedre verden med deres tro. Og det er vantro som dreper for økonomisk gevinst eller for å løse en personlig konflikt. Men, som Solzjenitsyn sa, kan enkelte forbrytelser gi bare et par dusin døde, men for å drepe tusenvis av mennesker, trenger man en ideologi. Og når en ideologi er skjermet mot rasjonelle argument, er gjennomsyret med emosjoner og blir kjernen i gruppens identitet, blir det det som kalles "trossystem".

Men den troende som, foran den blodige kroppen til offeret hans, går stille til et kamera for å beskylde den britiske hæren til å drepe muslimer, viser tydelig et vanlig trekk i disse lovbryterne: en overbevisning om eget uskyld. Det finnes ingen terrorist som ikke vurderer seg selv som offer (reell eller potensiell) av fienden som truer hans folk (eller deres religion, eller klasse, eller din stamme ...). Hver kriminell troende anser seg selv som rettferdig per definisjon. Det er også sant at de fleste av de kriminelle av andre typer (de som produserer mindre skala kvantitative ofre, men ikke alltid med mindre brutalitet) pleier også å ha ugjendrivelige begrunnelser: psykopaten beskylder sin far for voldshandlingen som har gjort (eller prestene på skolen, eller hodet som eksploderte), den tiltalte voldtektsmannen mener at kvinnen provoserte ham (eller ydmyket ham, eller foraktet ham), ...

Det er tre trekk i troen (i streng forstand av begrepet, ikke generisk) som gjør den spesielt farlig. Den første er kognitiv, siden det er ingen måte å sjekke om det du sier er sant eller usant (hvis det finnes, er det ikke tro lenger, men vitenskap eller logiske ideer, begge diskutable og foranderlige). Den andre er den følelsesmessige belastningen som den troende legger i troen og som gjør den elskelig eller forhatt, men aldri følelsesmessig nøytral. Det tredje er at troen har en tendens til å være den åndelige kjernen i gruppen som deler den og dermed skiller seg radikalt fra nabokommuner av "vantro", "rare" eller "barbarene". De tre trekkene sammen er det som forklarer den farlige tendensen som troen har til å bli først dogmer, så fanatisme og til slutt (i verste fall) i massakrer. Troen gjør at det bare er en sann troende den som er villig til å dø (og spesielt til å drepe) for Saken.

Når man åpner avisen hver dag, får man inntrykk av at man kommer til å bli spruttet av blodet spylt av en sann troende, selv om man aldri kan forutsi om bøddelen er høyre eller venstre orientert, mystisk eller materialistisk, … Så det ville være viktig å innse at den viktigste skolereformen vi bør vurdere er å stimulere til kritisk tenkning, sunn skepsis, fornuftig diskusjon og sekulære illustrasjon, som er de eneste vaksiner som kan beskytte mot de blodtørstige overbevisningene av sanne troende.

Første spansk motstand mot EU på gang?

Bilde fra www.deia.com

Endelig ser det ut som at noen i den venstre politiske siden i Spania begynner å reagere mot EU og deres urettferdigheter. Hittil har holdningen at krisen måtte bekjempes med en ukritisk "mer Europa". I dag har det dukket opp en situasjon som kanskje har fått noen til å våkne. 

Noe av det vanskeligste i den nåværende situasjonen i Spania nå er boligmarkedet. Mange familier (i fjor ca. 30 000) mister boligen sin fordi de ikke kan betale gjelden deres tilbake. I svært mange av disse tilfellene, er arbeidsledigheten en avgjørende faktor som har gitt dem en helt ny livssituasjon en den de hadde når de kjøpte boligen.

For noen uker siden kom den regionale regjeringen i Andalucia ut med et regelverk som tillater dem å ekspropriere bruken av boliger som bankene skulle overta fordi eierne hadde misligholdt gjelden (dette med noen betingelser). Det er sosialdemokratene (PSOE) og Forente Venstre (IU, SVs søsterorganisasjon i Spania) som har makten i Andalucia  Og det er faktisk IU som har Boligdepartementet. Siden de tok initiativet, har andre  regioner kommet med liknende forslag.

Den sentrale regjeringen (PP, konservativ) satte seg fort mot denne loven. Nå skal Finansministeren ha fått et brev fra Brussel hvor de ber om mer informasjon om den loven, i tilfelle den bryter betingelsene Spania aksepterte i fjor for å ta imot redningspakken til bankene (og som statsminister mente at det var ubetinget...). I dag har både presidenten (PSOE) og visepresidenten (IU) i Andalucia uttalt seg om dette og sagt at dersom brevet finnes, og Europa vil motsette seg dette, "er Europa ikke verdt noe".

Det kan være veldig interessant å følge med i de nærmeste dagene hvordan dette utvikler seg. Jeg håper at dette er startskuddet for er mer kritisk standspunkt fra venstresiden i Spania, noe jeg har savnet i snart 30 år. Det ville være gode nyheter for kampen mot urettferdige strukturer i EU.