Ok, vi prøver igjen...

Etter flere forsøk, må jeg bare innrømme at det ikke er lett å holde liv i en blogg. Tre ganger har jeg forsøkt å starte, og tre ganger at det sluknet stille. Vi prøver igjen...

Jeg må si at min beundring for de som klarer å holde bloggen gående har økt etter at jeg har tatt disse forsøkene. At jeg hittil ikke har klart det kan skylde enten at jeg har hatt alt for ambisiøse mål (den første gangen), eller at målene har vært alt for diffuse (de andre gangene). Dette gjør at akkurat nå vet jeg ikke hvilke mål jeg skal sette meg... om jeg skal sette meg noe mål i det hele tatt...

Jeg håper å kunne komme gjennom relativt ofte, og ta opp saker som opptar meg. Sannsynligvis blir det en mer markant lokal vinkling på bloggen. Jeg håper da at mange askøyværinger etter hvert finner veien og vil gjerne diskutere disse sakene med meg. Men det blir ikke bare lokalt, sånt at jeg håper at mange "ikke-askøyværinger" også vil diskutere med meg.

Jeg håper at denne gangen varer det. Og det det dukker opp mange interessante debatter. Det første avhenger av meg. Det andre, av deg og meg.

Hva er det i veien med diktatorene?

Jeg ser Mubarak holde tale til folket og kan ikke unngå å huske vitsen man visket (man turde ikke å snakke høyt om sånt...) i Spania i de siste dagene til Franco: Legen kommer mot sengen til den døende og sier: "Sire, alle statsrådene er her og vil se Dem" "Hva vil de?", spør Franco. I ferd med å begynne å grine, klarer legen så vidt å svare: "De vil se farvel til Dem". Franco løfter blikket, ser overrasket ut og spør: "Hvor skal de?"

Hva er det i veien med disse diktatorene? Hvilket kall mener de å ha fått, som gjør at de føler at de må frelse dem de undertrykker? Hva er det som gjør at de ikke hører, ser eller forstår det sammen som alle de andre hører, ser, eller forstår? Hvorfor vil de fortsette med en oppgave som de har påttat seg selv, og som de alle fleste ikke ønsker at de tar? Hvem har gitt dem makten til å snakke for folket, bestemme for folket, føle for folket?

Mine tanker og min solidaritet for alle de som akkurat nå kjemper i Tahrir-plassen for å gjøre verden litt friere.

Finanskrise på 1-2-3

Den spanske tegner Forges kom denne uken med denne tegningen, hvor han forklarer på 1-2-3 finanskrisen vi opplever. Det ble publisert i "El Pais". Her kommer oversettelsen:

1. Jeg fant et hus som jeg likte.

2. Banken sendte deres taksmann, som takserte huset.

3. Banken ga meg lån for å kjøpe huset, selv om det visste om min økonomiske situasjon.

4. Jeg betalte til jeg ble arbeidsledig.

5. Jeg sa til banken at siden jeg ikke kunne betale, kunne de overta huset.

6. De sendte deres taksmann, den sammen, som da takserte huset til halv pris.

7. Sammendrag: Jeg har ikke hus, og dessutten skylder jeg 180000 euro til banken, som er beløpet deres taksmann overpriset huset, og de godtok.

Det vil si: de spekulerer og jeg er den skyldige…

Det er så reelt at det er tragisk...