Den skjulte sannheten

Bilde: uroplannorge.blogg.no

I Spania ble to kvinner i går drept av eksmennene. De ble henholdsvis den 49. og 50. som lidet den skjebnen i år. En makaber statistikk som sier at ca en kvinne i uken blir drept av partner eller tidligere partner i mitt fedreland, Og slik har holdt seg stabilt i de siste årene. Et alvorlig samfunnsproblem som forårsaker betraktelig flere ofre enn for eksempel ETAs terror.

I Spania er dette i medias fokus daglig: aviser, tv- og radiokanaler bruker mye spalteplass til å gi problemet riktige dimensjoner. Samfunnet er engasjert i kampen mot vold mot kvinner: det er holdningskampanjer, markeringer overalt når en kvinne blir drept. Slik har det også vært i de siste 10-15 år. Og dette har vært avgjørende for å få tallene til å gå ned, og for å få frem alle tallene: man innser at tidligere har det vært mye skjult statistikk i dette området.

Det viktigste man har fått til i disse årene har vært å begynne å endre holdningene om dette problemet: det er blitt et offentlig problem. Tidligere var det privat. Hver kvinne måtte håndtere voldsituasjonene alene, uten hjelp, i skam og skyldfølelse. Og det endte ofte tragisk.

I Spania har man oppdaget et problem og begynt å kjempe mot det. Det er en lang vei foran, men man går den veien.

I Norge er det meget sjelden vi hører om dette. "Det finnes sannsynligvis ikke et stort problem", kan man tenke. Men det er dessverre ikke tilfelle. Det finnes et alvorlig problem, en skjult sannhet som, av en eller en annen grunn, vårt samfunn ikke vil eller tør å fronte.

I 2013 ble 12 kvinner drept av partner eller tidligere partner i Norge. Dette er statistikk fra Politiet. I et fredelig samfunn var over 25 % av drapsofrene i det året kvinner som ble drept av mannen de en gang var glad i. Men ikke bare det: prosjekterer vi den norske befolkningen (5,1 millioner) til den spanske (47 millioner), ville det norske statistikken tilsvare 112 drepte i Spania. Det vil si over to kvinner drept i uken. Tenk deg om...

Vi trenger en nasjonal dugnad for å få denne skjulte sannheten frem i lyset: politikerne, samfunnsengasjerte, media, ... alle må satse for å få dette frem i lyset. Vi må innse at problemet finnes og må jobbe for å løse det. Og ikke minst må vi vise til kvinene som blir utsatt for vold i deres eget hjem, at de ikke er alene, at deres problem er alles problem og at alle skal bekjempe det. Og forgriperne må også forstå at vi er alle mot dem, i de er alles fiender. Vi som samfunn kan ikke tillatte oss denne skjulte sannheten.

Den spådde, kosmetiske styrkningen

For noen år siden spådde jeg at Høyre, FrP og Krf kom til å styrke skolebudsjettet i 2015. Jeg hadde sett hvordan de opptrådde i deres første periode med flertall, og begynte å se mønsteret i den andre: store kutt i de to første årene, bremsing i kuttene i den tredje og så komme med noen ekstra kroner i valgåret. Det viser seg nå at disse tre partiene er så forutsigbare at det ikke engang er spennende å vente på deres forslag.

Men dette er en rent kosmetisk operasjon, som leseren allerede har forstått målet med: prøve å få velgerne til å glemme de brutale nedskjæringer skolen måtte gå gjennom. Ser man disse partiene sin opptreden under ett, i de syv budsjettene de har vedtatt, har de underbudsjettert skoleavdelingen med over 100 millioner kroner. Det er det de har kuttet ned. Det er de reelle tallene til Høyre, FrP og Krf som «skolepartier» på Askøy. Nå prøver de å sette en strek over de med noen hundretusen til datamaskiner.

Og der viser de at etter syv år så forstår de ikke bæret av hvor skoen trykker i askøyskolen. Jeg jobber til daglig i et klasserom, og kan bare bekrefte det som all forskning og alle politiske erklæringer i Norge sier: den viktigste ressursen i skolen er læreren. Høyre, FrP og Krf er fornøyde med å opprettholde den laveste lærertettheten i Hordaland. De mener at vi har nok lærere. Det er viktigere å øke pc-tettheten. De kan ikke bedre. Det har de bevist gang på gang.

Høyre, FrP og Krf ligner stadig mer på den type foreldre som kjøper de feteste julepresangene til ungene sine, mens de resten av året sliter med å få mat på bordet. De forstår ikke hva er det som egentlig gjelder. Det er viktig å styrke pc-tettheten i skolen, men det har ingen mening å gi flere datamaskiner til elevene uten at det skal være bedre muligheter for lærerne til å veilede dem.

Resultatene av denne feilslåtte politikken og disse skambarberte budsjettene ser man hvert år i kvalitetsmeldingen fra skoleavdelingen: grunnskolepoengene til våre elever følger en nesten parallell linje med de ressursene Høyre, FrP og Krf legger i sitt budsjett.

Hvis Høyre, FrP og KrF skulle få fornyet tillit i valget i september, kan jeg allerede spå at det vil komme store kutt i skolebudsjettet 2016 og en liten styrkning i 2019. Men jeg vet også at askøyværingene har sett de samme tendensene som jeg ser, og at de har tenkt å gjøre noe med det.