18. mar. 2014

Det handler om solidaritet

Høyre, Frp og Krf gjorde det igjen. Det styrende flertallet i Askøy kommune har gitt tydelige signaler om at ikke all vekst er velkommen på øyen. IMDI har bedt Askøy om å øke kvoten med bosetting av flyktninger fra 25 til 40, men de har bare sparket ballen videre. I dette tilfelle til og med mot rådmannens anbefaling, som viste at det har ingen påvirkning på økonomien å ta imot 15 ekstra flyktninger i året.

I slutten av februar var det 5 400 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse som venter i norske asylmottak. De venter på en plass i en kommune, et sted å bygge livet videre i. Dette er ikke resultat av feilslått innvandringspolitikk, som Frps innvandringspolitiske talsmann skrev forleden i AV. Nei. Dette handler om mennesker som har utøvd sin rett til å søke politisk asyl i Norge, har fått saken sin behandlet, og de har fått sin søknad innvilget. De har nå rett til et sted å bo, i en forutsigbar ramme, og en kommune å integrere seg i.

Jeg skal ikke gå inn i hva dette konkret betyr for Askøy. "Askøyværingen" konkretiserte dette på en flott måte med sin forside fredag 14.mars. Vår kommune vokser med ca. 650 innbyggere i året. Å påstå at 15 ekstra flyktninger kommer til å gjøre den store forskjellen, er rett og slett alt for smålig!

Å gi disse menneskene et fast sted å bo, er å legge grunnmuren til deres integrering i Norge. Hver ekstra unødvendig dag de må tilbringe på et asylmottak er bortkastet tid i den prosessen, og er også det verste signalet vi kan gi dem: de er ikke velkommen. Det er til syvende og sist beskjeden vi gir dem. Vi tar dem ikke imot med åpne armer, vi ser dem ikke som en ressurs, men som en belastning og en utfordring.

Alle må gjøre sitt. Det hjelper ikke å si at Askøy allerede tar sin del av kaken. Den delen var tilpasset en annen situasjon og andre tall. Kaken er blitt større og vi må bidra med mer. Dessverre er det mange mennesker i verden som må flykte. Noen få av dem kommer til Norge. Vi har forpliktet oss internasjonalt til å hjelpe dem, gi dem beskytelse og inkludere dem i vårt samfunn. Dette handler ikke om tall, men om solidaritet.


Jeg er klar over at vi har utfordringer i kommunen, også i inkluderingspolitikk. Men utfordringene er der for å bli løst, ikke for å være en bremsekloss for utviklingen. Jeg vet at næringslivet, de frivillige lag og organisasjonene, de offentlige etatene og de uformelle nettverkene på Askøy er klare til å ta imot disse menneskene og få dem til å føle seg velkommen. Jeg er overbevist om at Askøysamfunnet er et åpent og inkluderende samfunn, hvor alle bidrar til å løse utfordringen. I hvert fall mye mer åpent og inkluderende en Høyre-Frp-Krf, det politiske flertallet som styrer kommunen.