Høyre,
Frp og Krf gjorde det igjen. Det styrende flertallet i Askøy kommune har gitt
tydelige signaler om at ikke all vekst er velkommen på øyen. IMDI har bedt Askøy om å øke kvoten med
bosetting av flyktninger fra 25 til 40, men de har bare sparket ballen videre.
I dette tilfelle til og med mot rådmannens
anbefaling, som viste at det har ingen påvirkning
på økonomien å ta imot 15 ekstra
flyktninger i året.
I slutten av februar var det 5 400 flyktninger med
innvilget oppholdstillatelse som venter i norske asylmottak. De venter på en plass i en
kommune, et sted å bygge
livet videre i. Dette er ikke resultat av feilslått
innvandringspolitikk, som Frps innvandringspolitiske talsmann skrev forleden i
AV. Nei. Dette handler om mennesker som har utøvd
sin rett til å søke politisk asyl i
Norge, har fått
saken sin behandlet, og de har fått
sin søknad
innvilget. De har nå rett
til et sted å bo,
i en forutsigbar ramme, og en kommune å
integrere seg i.
Jeg skal ikke gå
inn i hva dette konkret betyr for Askøy.
"Askøyværingen"
konkretiserte dette på
en flott måte
med sin forside fredag 14.mars. Vår
kommune vokser med ca. 650 innbyggere i året.
Å påstå at 15 ekstra
flyktninger kommer til å
gjøre
den store forskjellen, er rett og slett alt for smålig!
Å
gi disse menneskene et fast sted å
bo, er å legge
grunnmuren til deres integrering i Norge. Hver ekstra unødvendig dag de må tilbringe på et asylmottak er
bortkastet tid i den prosessen, og er også
det verste signalet vi kan gi dem: de er ikke velkommen. Det er til
syvende og sist beskjeden vi gir dem. Vi tar dem ikke imot med åpne armer, vi ser
dem ikke som en ressurs, men som en belastning og en utfordring.
Alle må
gjøre
sitt. Det hjelper ikke å
si at Askøy
allerede tar sin del av kaken. Den delen var tilpasset en annen situasjon og
andre tall. Kaken er blitt større
og vi må bidra
med mer. Dessverre er det mange mennesker i verden som må flykte. Noen få av dem kommer til Norge. Vi har
forpliktet oss internasjonalt til å
hjelpe dem, gi dem beskytelse og inkludere dem i vårt samfunn. Dette
handler ikke om tall, men om solidaritet.
Jeg er klar over at vi har utfordringer i kommunen, også i
inkluderingspolitikk. Men utfordringene er der for å bli løst,
ikke for å være en bremsekloss
for utviklingen. Jeg vet at næringslivet,
de frivillige lag og organisasjonene, de offentlige etatene og de uformelle
nettverkene på Askøy er klare til å ta imot disse
menneskene og få dem
til å føle seg velkommen.
Jeg er overbevist om at Askøysamfunnet
er et åpent og
inkluderende samfunn, hvor alle bidrar til å
løse
utfordringen. I hvert fall mye mer åpent
og inkluderende en Høyre-Frp-Krf,
det politiske flertallet som styrer kommunen.