Hva er Paris egentlig verdt...?

Bilde: Rafael Cobo

Det fortelles at da Henrik av Navarra forsto etter hvert at han måtte konvertere fra protestantismen til katolisismen for å nå tronen og bli Henrik IV av Frankrike, skal han ha sagt "Paris er vel en messe verdt". 


Det er ingen tvil om at dette i dag kan tas bokstavelig, og at hovedstaden i Frankrike er en av de flotteste byene i Europa. Men etter noen dager der, er det ikke det imponerende Eiffeltårnet, den fantastiske Notre-Dame katedralen eller det overdådige Versaillespalaset som har satt sterkest inntrykk på meg. Dette fikk jeg da jeg hadde vært i Paris i bare et par timer, og vi gikk en liten kveldstur i Opéra-kvartalet.


Dette strøket er et av de dyreste i Paris. Her er det ikke vanskelig å finne store, fancy butikker med firesifret beløp i prislappene (og vi snakker om euro; gang kronepris med åtte...). Her er det mulig å handle sko til 5 000 kroner (lurer fortsatt på om de kan gå selv...), og hoppe rett i en middag med østers. Der er det lett å få tilgang til alt det vi kobler med begrepet "velstand",så lenge lommeboken er fet nok, eller bankkortet er styrket av det riktige metallet.


Men der er det også mulig å se en av de mest bisarre kontraster jeg har vært vitne til. Når kvelden kommer og de store, fancy butikkene stenger for de pengesterke, blir inngangene brukt av dem som ikke har en bedre plass å overnatte. Disse inngangene blir overtatt av husløse med skumgummi madrasser og slitne ulltepper, som skubber alle sine eiendeler i handlevogner og som prøver å holde varmen beskyttet av de fete prislapper og de ransikre glassrutene.


Det er da spørsmålene dukker opp i hjernen, blandet med skam og  fortvilelse: Hva er vår verden, sånn som vi har skapt den, egentlig verdt? Hva eller hvem avgjør at noen av oss er verd å komme inn i butikkene om dagen, mens andre må nøye seg med å sove vakt utenfor om natten? I hvilken retning fører vi vårt samfunn for at disse forskjellene kan finne sted?


Forskjellene blir stadig større i Europa. Dette er det ingen tvil om. Vi har skapt et system som gjør at for at noen få kan klatre langt opp, må mange holdes langt ned. Og avstandene bare øker og øker. Vår verden har ressurser nok for alle, men vi har bestemt at disse ressursene ikke skal fordeles jevnt. Snart blir vi 7 milliarder mennesker, men vi har ordnet det sånt at noen få av dem skal holde kontrollen med å styre fiktive verdier som sier at de er "rike", mens en stor andel få på seg lappen "fattige".


I disse dagene er det mange som inntar gatene over hele verden for å protestere mot dette. Vår verden er i fullstendig krise, og mange etterhvert forstår at det er en unik mulighet til å forandre den. Strukturelle misdannelser trenger strukturelle løsninger. Og ingen kan være i tvil at et system som skaper disse forskjellene har strukturelle misdannelser. 


Hva er Paris (og resten av vår verden, sånt som vi kjenner den...) egentlig verdt?