Denne uken arrangerer FAO et toppmøte om matsikkerhet. Ban Ki Moon har vært tydelig når han har snakket om mattilgangproblem som en flersidig problem: "There can be no food security without climate security, (...) If the glaciers of the Himalaya melt, it will affect the livelihoods and survival of three hundred million people in China and up to a billion people throughout Asia". Man kan begynne å lure på hva USA og Kina tenker når de dommer Københavnmøte til fiasko.
Det er ikke bare CO2, klimakvoter, to eller fem grader opp, man skal diskutere. Man skal fastsette fremtiden til mange millioner mennesker. Man kan domme dem til en usikker fremtid, til flykt, til død. Over en milliard mennesker sulter allerede i verden. Resultatene fra toppmøtet i København bestemmer om det talle skal vokse, eller om man har mulighet til å halvere den, som man har satt seg som mål.
Etter at USA og Kina har trukket seg tilbake, trenger vi land som kan stå frem å ta draget. Det er tvilsomt at India skal erstatte Kina når det gjelder å ta initiativet. Igjen har vi EU og Brasil. De er sannsynligvis det siste håpet å få noe spiselig ut av toppmøtet.
Ellers er det du og meg... "One move for just one dream".
Innlegg
2 kommentarer:
Og i Norge satser vi stadig mer på importert kraftfor og innlandsbeite. Vestlandsfjordene gror igjen og vi flytter sauene og kyrene til Østlandet for å spise kraftfor.
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Naa-legges-bygdene-ned-959371.html
Det er på tide å tenke lokalt, handle nasjonalt og være global, ... eller noe sånt:)
ee
Ja, ee. Og fjord som gror er skumle saker. I et perspektiv med stadig lengre tørre perioder (ikke usannsynlig), øker antall (og alvorlighet) av skogbranner. I Spania begynner man å føre geitene tilbake til skogen for å rense og stoppe brannutviklingen.
Legg inn en kommentar