Bankane var intersserte i å auka utlåna i gode tider. Det vart investert livleg i krigsåra og like etter, i industri som i jordbruk. Kommunane tok tunge lyft for å byggja kraftverk og skaffa elektrisitet. Da krisa kom med store prisfall frå 1920, vart det vanskeleg å betala renter og avdrag. Bankane lei tap, større enn reservane tillet, og kom i krise. Bank etter bank truga med å stengja og melda seg konkurs.
Rygg [red.am. daværende statsminister] såg seg altså nøydd til å stø bankane for å unngå fullt samanbrot i næringslivet...
Berge Furre skriver dette om den store økonomiske krisen i Norge i 1920. Men med små endringer, kunne beskrive situasjonen som vi opplevde for ikke så lenge siden. Likevel fortsetter vi å tro at det som skjer nå er noe nytt, at kapitalismen kan lappes og en liknende krise aldri igjen kommer til å finne sted... Lærer vi virkelig aldri?
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar